Har du noen gang fryst så mye at du begynte å skjelve?

Har du noen gang fryst så mye at du begynte å skjelve? Da har du kanskje opplevd mild hypotermi. Vi mennesker tenker at det å fryse, det er ikke så farlig. Vi kan jo bare kle på oss eller oppsøke varme innendørs vel?

Men hva om du faller i sjøen? Det er sommer på Sørlandet, 13 grader i vannet, 26 varmegrader i lufta, måkene skriker og du ligger lydløst i havgapet. Hvor lenge kan du ligge der, før dette blir farlig? Det skal jeg gi deg svaret på, og jeg vil påstå at du vil bli ganske sjokkert.

Menneskekroppen er ganske fantastisk, den har faktisk superkrefter! Når du begynner å fryse, så skjelver du; dette er fordi kroppen prøver å skape varme selv. Når du skjelver så bruker kroppen enormt med muskelkrefter for å prøve å skape varme. Dette kalles å kompansere.

Hypotermiskala

• Mild hypotermi (kjernetemperatur 35–33 °C) - Skjelving og økende sløvhet
• Moderat hypotermi (kjernetemperatur 32–29 °C) - Skjelving avtar, nedsatt bevissthet, eventuelt hallusinasjoner
• Alvorlig hypotermi (kjernetemperatur under 28 °C) - Skjelving opphørt, bevisstløs, langsom og svak pust, kan være i live og mistolkes som død. Hjerterytmeforandringer, eventuelt hjertestans.

Vår kjernetemperatur er normalt ca. 37 °C. Kjernen beskrives som innerst i kroppen, de indre organene. Derfor ønsker vi alltid at hypotermiske pasienter måler temperaturen rektalt, fordi denne målingen gir best indikasjon på vår kjernetemperatur.

Når kroppstemperaturen faller til 34 °C, så skjer det ett alvorlig skifte i kroppen vår. Ved denne temperaturen så slutter kroppen å koagulere. Det vil si at kroppen ikke klarer å iverksette kompenserende tiltak ved blødninger. Det vil med andre ord ikke stoppe av seg selv. Dette er jo også årsaken til at vi alltid vasker bort blodsøl med kaldt vann. Det kalde vannet løser opp blodkoaglene. Som du har sett på skalaen over, så påvirker kulde oss ganske raskt, og det blir fort alvorlig!

Selv på en sommerdag, med 26 grader i luften og 13 grader i sjøen, så vil du ikke kunne klare deg mer enn 45 minutter - 4 timer i dette miljøet. Men hva avgjør hvor lenge akkurat du kan overleve i havgapet? Det er oddsene. Hvis du har på redningsvest, så har du litt bedre odds. Enda bedre om du i tillegg har kledd deg lagvis med ull, og kanskje en redningsdrakt.

Har du godt med underhudsfett, eller kanskje du er vant med å isbade? I det du faller ut av båten og treffer det kalde vannet, så kan du oppleve en «gasping reflex». Det er ofte her det går galt. Kroppen får en kuldereaksjon, og du kan gispe ukontrollert etter luft og risikere å drukne. Poenget her er at redningsvest er aktuelt for alle, ikke bare for de som ikke er svømmedyktige.
Når du har vært i vannet en liten stund, du begynner å skjelve, musklene blir kaldere og stivere, tror du at du klarer å svømme i 4 timer sammenhengende? Kan du svømme når du har alvorlig hypotermi og er bevisstløs? Det kan hvert fall ikke jeg...

Når du er uheldig og kjører på ett skjær, så er det jo litt praktisk at redningsvesten ikke ligger inni skapet, men at du faktisk har den på deg.
En ulykke kommer oftest fort, uten forvarsel. Og når du ligger i sjøen, kanskje skadet, ute av stand til å ta deg opp i båten selv. Så skulle du gjerne hatt den vesten på.

Det er lettere å finne en pasient på vannoverflaten, enn i bunnen av sjøen.
Nå tenker du sikkert hva om dette skjer? Hva vil skje med meg når de finner meg, og jeg har alvorlig hypotermi?

Det er vanskelig å si hvordan akkurat din kropp håndterer denne kritiske tilstanden, men du har noen superkrefter igjen i cellene dine her også. Når du blir kald, så vil kroppen trekke sammen blodårene for å sentrere blodet inn til kjernen, vitale organer og hjernen. Når du blir nedkjølt så setter du en brems på metabolismen, cellene produserer mindre avfallsstoffer, cellene trenger også mindre oksygen og næring. Du går i ett slags «slow motion» modus. Det kan sammenlignes med at vi fryser ned en kyllingfilet, dette gjør vi for å bevare den over utløpsdato.

Kroppene våre er også bygd opp av celler kjøtt og blod, og blir bedre bevart i kaldere tilstand. Jeg sier ikke at du kan gå og legge deg i frysen i 6 mnd., for så å tine deg selv opp og ha tjent inn ett halvår av alderen din, men du kan tåle ett mindre temperaturtap, hvis du får riktig hjelp, til riktig tid.

Det finnes eksempler på pasienter som har overlevd hjertestans med hypotermi som årsak, opptil 7 timer uten å få hjerneskade. «Anna under isen» er en historie hvor en kvinne har overlevd en kjernetemperatur på 13 grader, og har til nå verdensrekord i overlevelse ved laveste kroppstemperatur. Og hun lever i beste velgående.
 
Behandling av hypotermi er aktiv varme til alle som har egen sirkulasjon. Det vil si at så lenge pasienten puster og har puls, så kan du bistå med oppvarming. MEN, en viktig ting; pasienter som løftes opp fra sjøen skal løftes liggende, og dette skal utføres varsomt. Ha høy beredskap på at pasientene kan gå i hjertestans.

Ved hjertestans så utfører vi HLR helt til pasienten er varm. (oppvarming foregår kontrollert på sykehuset). Det sies at «ingen pasient er død, før pasienten er varm og død.»

Så mine beste tips for deg som ferdes ute i natur, eller ved sjø:

• Gi beskjed hvor du går, og tid du skal returnere
• Ha med riktig klær
• Bruk redningsvest ved vann
• Ha teknologi for å oppnå kontakt med ressurser for hjelp

Ha en god, varm og trygg tur. 😊